Tore Hansen og Erlend Leirdal
Erlend Leirdal og Tore Hansen jobber i helt forskjellige medier og med vidt forskjellige teknikker. Likevel finnes det noen dype forbindelseslinjer mellom de to kunstnerskapene. En overordnet naturtematikk og et fokus på skogens motivkrets er tydelig. Både hva skogen gir av fantastiske naturmaterialer, og naturlige utfordringer er fellesnevnere: Hva skogen er som størrelse og narrativ.
Men videre inn i det estetiske går evnen til å isolere former igjen i begge kunstnerskap. Grener som repeterte kryss, små ujevnheter i form og overflate. I Tore Hansens bilder ser vi høyreiste skikkelser – enten det er i form av et grantre eller en mannsfigur, alle befinner de seg i disse uutgrunnelige elementene av grønt og blått, klare farger. Runer sammenstilles med stiliserte menneskekropper, det er noen helt grunnleggende elementer, grunnleggende former, som her dominerer flatene. De får lov å dominere.
Hva er forskjellene mellom runeformene i blått mot en beksort bakgrunn og de nesten selvlysende blå treformasjonene mot nattmørk bakgrunn? Likheter og ujevnheter går igjen i bildeflatene. Rendyrkede, nesten som om de er lagt på en malers firkantede petriskål. Formene undersøkes. De belyses og gjennomlyses av et sterkt, klart fargespråk.
Også handlinger og positurer får en nærmest ikonisk behandling i Hansens bilder. En enkel form av et menneske med en øks over skulderen blir et skarpskårent tegn satt opp mot og belyst av en ildrød kveldshimmel. I bildet «Vintergran» har et tre stivnet av frosset vann fra grenene. Den rennende, tørkede malingen i kalde toner kommuniserer med all mulig tydelighet hvor kald og stiv, men også hvor utholdende og sterk granen er – som visuell figur og form. Den strekker tre-armene ut og tar imot vinteren. Igjen er koplingen mellom menneske og natur så merkbart til stede i Hansens bildeunivers. Slik den også er i Leirdals.
Leidals skulpturarbeider i tre kan betraktes som frittstående. En avlang sirkel på sokkel her, et stilisert hode der, en voldsom oransjefarget form plassert rett på bakken. En fugl sitter på en tykk gren over et tjern – gitt form av nok en grovhugd sirkel på bakken – med sopper spredt rundt. Sammenhenger mellom arbeidene dannes. Tore Hansens bilder står omkring som scener i horisonten.
Formstudiene i tre kan slik leses i forbindelse med hverandre, som bruddstykker fra en rik erfaringsverden der dyr og trær dominerer. Materialene har gjennomgått forskjellig grad av bearbeidelse og teknikker, et verksutvalg i forskjellig grad av abstraksjon og med forskjellig fortellerkvalitet. Sammenstillingen av de ulike overflatene og formene smitter over på betrakteren, understreker hvilket vell av historier og materialer som skogen rommer. Mellom løpet av to vertikale, tynne kvister danser noen buklende, avlange knaggformer, viklet inn i hverandre. Er det noe som er i ferd med å fanges, bryte løs i vill energi, eller noe som bare driver forbi? Formene inngår slik i et åpent spill.
Leirdals titler er likeledes åpne, men med sitt klare opphav i et bilde, en idé, et minne. Det er utsagn og ord på forskjellige språk, sammen danner de en flerspråklig poesi, som står til material- og form-variasjonen. En grenseløs nysgjerrighet kommer her til utløp, som arbeider fra en stødig billedhoggers hånd.
Og det er nettopp denne undringen, denne insisterende utforskningen av en form, en bevegelse, en handling, som går igjen i både Hansens og Leirdals produksjoner. Konkretiserte, isolerte former. Som budbærere, eller rett og slett noe så sterkt og enkelt som bærere, av stemning og historier fra skoglandskapet. Og i en tid der ord som «bærekraft» flyter forbi over store organisasjoners PowerPoint-presentasjoner, som buzzwords vi får et stadig mer inflasjonsmessig forhold til, fremstår disse bildene og disse skulpturene som de flyktige moteordenes konkrete motsetning: Her ser vi bærekraft i full utfoldelse. I det kunnskapsfulle håndlaget med gammelt, stort, tungt trevirke, i de fete avbildningene av frosne, hvite graner. De bærer årstider og sykluser i seg, alle som én. Gustav Svihus Borgersen, 18.10.21
Tore Hansen (f.1949) er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1967-71) og Statens kunstakademi (1973-75) og (1976-79) under Alf Jørgen Aas, Knut Rose og Arne Malmedal. Som en av de viktigste kunstnerne på den norske kunstscene var Tore Hansen med på å gjeninnføre det figurative maleri i Norge i begynnelsen av 1980-årene. Etter akademitiden flyttet han tilbake til sitt opphavlige miljø på Grue Finnskog.
Motivkretsen har sin klare stedsidentitet, hentet fra naturen og spesielt skogen, ofte med dyr og mennesker i ulike situasjoner og roller. Gjennom hverdagslige observasjoner skaper Hansen eksistensielle menneskelige metaforer, også tillagt humoristiske øyeblikk, meningsfulle eller mer absurde situasjoner. I løpet av en lang kunstnerkarriere har Hansen i økende grad økonomisert sine arbeider når det gjelder bruk av virkemidler. Det å redusere og konsentrere motivet har nærmest blitt hans arbeidsmetode og signaturuttrykk. Det enkelte grafiske arbeid signert Hansen formidler en spesiell stemning, en særegen billedpoesi. (Tekst hentet fra Kunstverket)
Erlend Leirdal (f.1964) er bosatt i Trondheim. Han har hatt en rekke utstillinger i inn -og utland, senest ved visningssteder som Kunstnerforbundet(2020), Rian designmuseum (2018), Bomuldsfabriken (2017), Trøndelag senter for samtidskunst (2016), og Galleri KRAFT (2016).
"Erlend Leirdal skjærer gjennom som en av de ypperste historiefortellerne akkurat nå - Formmessig er Leirdals arbeider til tider paradoksale. De er rene, enkle, nærmest minimale i sin umiddelbare fremtoning, men ved nærmere ettersyn fremstår de som både taktile og med en varm og personlig utstråling. Man kan nesten føle kunstnerens verktøyføring, det være seg med fil eller motorsag. Ofte er materialet blottlagt og nakent, andre ganger lett behandlet, som for å la treverkets egne personligheter skinne gjennom" - utdrag fra Håvard Holmefjords kritikk i Subjekt, av utstillingen "Heime" i Kunstnerforbundet.
Arbeidene til Leirdal er innkjøpt av en rekke samlinger som blant andre Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, KODE, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Norsk Kulturråd og Trondheim Kommune for å nevne noen. Leirdal har en omfattende utsmykkingsvirksomhet som blant annet inkluderer Tromsø Rådhus, Salten krematorium, Kongsvinger sentrum videregående skole og senest, skulpturinstallasjonen Stort og smått til Smaragdbygget på NTNU ved avdeling Campus Gjøvik.
