"Papirkonstellasjoner" - Roar Wold og Anders Sletvold Moe.
Det finnes en tiltrekkende skjevhet i bildene til Roar Wold (1926–2001). Et slags forskjøvet kryss. Bildeflatene er ofte seksjonert opp i flater som er tilnærmet rette, men som har denne skjevheten, noe forskjøvet. Det hjelper ikke å legge hodet på skakke. Bildene har en dynamikk – kall det gjerne en motstand – som gjør dem så levende. Så lenge etterpå. (teksten fortsetter nederst på siden)
Foto: Tor Simen Ulstein.
"Papirkonstellasjoner" - Roar Wold og Anders Sletvold Moe.
Det finnes en tiltrekkende skjevhet i bildene til Roar Wold (1926–2001). Et slags forskjøvet kryss. Bildeflatene er ofte seksjonert opp i flater som er tilnærmet rette, men som har denne skjevheten, noe forskjøvet. Det hjelper ikke å legge hodet på skakke. Bildene har en dynamikk – kall det gjerne en motstand – som gjør dem så levende. Så lenge etterpå.
For det abstrakte billedspråket fra mellom- og etterkrigstiden kan noen ganger bære preg av nettopp å være litt datert, litt stivt og typisk for en 1900-talls modernisme. Den kraften bildene kanskje har hatt som uttrykk for «en ny stil» eller tendens, har kanskje bleknet og fått et anstrøk av «dekorativ modernisme» i dag. Dette kan ikke sies om Roar Wolds bilder. De lever så til de grader i 2020.
Men bildene har her fått en ramme: en av sin generasjons fremste representanter for norsk abstraksjon, Anders Sletvold Moe (f. 1978). Typisk for Sletvold Moe er en romlig utforming – nettopp det Wold beskjeftiget seg med – men den er tatt et steg videre. Her er det ikke bare snakk om rommet i maleriet, men maleriet i rommet og som rom. Maleri tenkt i tre dimensjoner.
Her står vi overfor en grenseoverskridende praksis der rommet blir et rom av maleriske flater – malerier malt rett på veggen. Hele vegger er seksjoner i et stort stykke helhetlig malerisk praksis. Og disse bemalte flatene er igjen organisert rundt Roar Wolds bilder, som er plassert inn i denne helheten. Mindre bestanddeler fra et forbilde arrangert inn i en større sammenheng av en yngre kunstner.
Anders Sletvold Moe er her både utstillende kunstner og kurator for en utstilling som ønsker å løfte frem Roar Wolds kunstnerskap og klangfylte billedspråk. Grafiske arbeider på papir viser seg her i begge. Tittelen Papirkonstellasjoner peker vel nettopp også på en gruppering av noe relatert, enten det er snakk om metode, tilnærming eller stil.
Og i dette samspillet klinger nettopp den innledningsvis nevnte «skjevheten». Se hvordan veggflatene er lignende i størrelse, men ikke like. Se hvordan en monokrom flate er utstyrt med en halv ramme-markering, ikke en ramme rundt hele kvadratet. Se hvordan en figur umiddelbart ser ut som en form med like kanter, men bare nesten.
For ujevnhetene melder seg her med matematisk presisjon. Denne helt bevisste forskyvningen av flater og rom. Først og fremst perseptuelt; slik vi faktisk oppfatter bevegelse i et abstrakt billedspråk. Men også rent fysisk; som store vegger som er malt og skjøvet på, slik at dynamikken gjør seg gjeldende og tar over – både i bildet og i rommet.
Gustav Svihus Borgersen, 25.10.2020