Vi har gleden av å ønske velkommen til Kenneth Bloms andre separatutstilling i Galleri Dropsfabrikken.
Les annmeldelse fra ArtScene Trondheim her: https://artscene.no/2021/03/26...
Kenneth Blom (f. 1967) studerte ved Statens Kunstakademi i Oslo (1990-1994), samt ved Kunstakademiet i Düsseldorf (1994-1995).
Kenneth Blom representeres av :
Jason McCoy Gallery, New York. Pekin fine art, Beijing/Hong Kong. Luisa Catucci Gallery, Berlin. Kenneth Blom hadde separatutstilling på Henie Onstad Kunstsenter 2007, og på Colonnade Gallery, Sothebys, London 2008.
Kenneth Blom - Vertigo
En mann er vippet ut av likevekt. Han griper i løse luften. Det er uklart om han er inne eller ute. Omrisset av en kvinne som står med ryggen vendt mot ham. En dresskledd mann med hvitt skjortebryst er på vei ut i et basseng. En kvinne flyter stille, med ansiktet så vidt over vannflaten i et innendørs svømmebasseng, mens store, lysende glassbobler i taket leder blikket mot en åpning ut. Alle scenene er satt i det samme spekteret av blått og grønt. Glass og vann. Reflekterende flater overalt.
Kenneth Bloms bilder holder seg her strikt til blått og grønt. Bildene forener store rom med figurer, enten én og én eller parvis isolerte. Figurene befinner seg ofte i samme rom, men de er så tydelig separate størrelser. Eller kanskje snarere separert fra hverandre. Det foregår ingen samhandling. Som for eksempel den ene mannen, som griper ut i løse lufta mens en kvinne – strengt tatt bare markert som et skravert omriss – vender ryggen mot ham. Malingslagene er noen ganger tykke, fete av ugjennomtrengelighet. Samtidig finner vi disse feltene av transparens: figurer som er gjennomsiktige, liksom den trauste mannen som står vendt bort fra to kvinner i bakgrunnen. De ser på ham. Men han er bare et hode over en blålig sky av en kropp, en kan se horisontlinjen i bakgrunnen gå tvers igjennom ham. Han er her, men samtidig ikke.
Dette samspillet mellom det tunge og det lette, det ugjennomtrengelige og det transparente, er med på å understreke det romlige i disse bildene. Ved hjelp av diverse arkitektoniske elementer fremstiller bildene store, luftige rom som liksom befinner seg ute og inne på samme tid. Noen av figurene virker nesten klistret på, noen er flate skikkelser, tydelig malt på et lerret.Bildene insisterer på en romlighet, samtidig som de understreker sin egen flathet. Kenneth Blom tar således opp helt grunnleggende maleriske problematikker. Samtidig bruker han disse i et narrativt grep. Figurene er ikke helt til stede her og nå. Tidvis voldsomme øyeblikk er frosset fast. Det vi ser, er omslaget, det dramatiske vendepunktet i et forløp. Peripetien, som det heter i det klassiske drama. Bloms behandling av den maleriske flaten, måten han får frem vekselvirkningen mellom tett og luftig, blir fortellende. Vi kan spørre oss om det er fysiske størrelser vi har med å gjøre. Noen ganger er de kanskje snarere metafysiske: Avtrykk av fortidige hendelser.
Blom tar et dristig grep, både fortellende og håndverksmessig, ved å løfte enkelte av figurene ut av bildene og omgjøre dem til 3D-skannede plastskulpturer. Men skulpturene relaterer til bildene. Ikke bare står de i direkte relasjon til bildene, som referanser. De er nå til stede i rommet – betrakterens rom – men helt uten kontekst, uten sine opprinnelige omgivelser. De er løsrevet fra lerretet, frarøvet et narrativ. De svever for seg selv, hvite og frarøvet maleriets farger. Den ene figuren, der den ene foten berører ansiktet til Jesus Kristus på korset, er et sterkt nok hint til at man kan lese dette tredimensjonale grepet som en videre fortolkning av bildenes narrativ og skjebnene til figurene i dem.
Spenningen mellom rendyrkingen av figurenes omgivelser og deres dramatiske positurer er påtagelig. Samspillet mellom de stilrene trekkene i de arkitektoniske omgivelsene og forenklingen i landskapene står i sterk kontrast til de utpregede gestene og positurene til figurene – både de to- og tredimensjonale. Tilstede i billedrommet, som et handlingsrom de nå er revet ut fra. Eller som frosne figurer – materialiserte minner om noen som nettopp var her.
- Gustav Svihus Borgersen, 15. mars 2021
