Fredrick Arnøy

«Jeg tenker på Gaston Bachelard, som skriver at husets fremste kvalitet er at det beskytter drømmene. Jeg tenker på David Hockneys glattpolerte husvegger fra LA, og hvordan de forteller en hel historie. Jeg tenker på Hanne Borchgrevink, og hvordan hun bruker husmotivet til å utforske møtet mellom form, flater og farger. Jeg tenker på Kjell Varvins abstrakte figurer og det fine med å holde fast på greia si. Et sted i mellom alt dette befinner mitt maleriske prosjekt seg.»
- Fredrick Arnøy

Grunnpilaren i Arnøys malerier er ideen om hjemmet og alt det innebærer av traumer, dagdrømmer og andre minner. Arbeidene har gjerne et fravær av mennesker, men rommer likevel spor av menneskelig nærvær og aktivitet. Enkelte av maleriene er figurative, i form av landskapsmotiver, hus og bygninger. Andre igjen er mer abstraherte bruddstykker av minner, fragmenter av et hjem eller en huskonstruksjon, en tilværelse i oppløsning.

Bakgrunnen for maleriserien Arnøy har jobbet med de siste årene er en merkverdig skulpturell trekonstruksjon han lot seg inspirere av. Den var satt sammen av planker, resirkulerte materialer og funnede gjenstander, som om noen hadde mistet et helt hus i bakken, for så å sette det sammen igjen. Konstruksjonen var blottet for byggtekniske prinsipper, og med sitt hjelpeløse uttrykk fremsto den som en faretruende hinderløype. For Arnøy ble denne trekonstruksjonen en visuell utløser for en motivkrets han har jobbet med siden. (Tekst hentet fra utstilling på LNM)